Da Oslo kommune skulle innføre adgangskontroll på gjenbruksstasjonene, fikk byens innbyggere en Gjenbruks-ID som gir dem lov til å levere avfall gratis. Kommunen selv fikk bedre kontroll og mindre konflikter ved bommene.

Trykket på Oslos gjenvinningsstasjoner har lenge vært stort, og køene har til tider vært lange.

– I Oslo har vi gratis levering av avfall for privatpersoner som bor i kommunen. Men vi opplevde at også at en del folk fra nabokommunene ønsket å benytte ordningen. Dessuten dukket en del næringsdrivende fra byggebransjen opp med avfall som de ville levere gratis som privatpersoner i stedet for å betale den pålagte avgiften. Det førte til mange konfrontasjoner, forteller seksjonsleder for gjenbruksstasjonene i Oslo kommune, Laila Borgen Skaiaa.

Kommunen ønsket derfor en bevisbasert adgangskontroll som skilte de betalingspliktige kundene fra de som har gratis tilgang til gjenbruksstasjonene. Det skulle også redusere konfliktnivået ved bommene, der ansatte var overlatt til å måtte vurdere hvilke kunder som skulle betale.

– Vi hadde krevende situasjoner ved bommene nesten daglig, sier Skaiaa.

Trenger du hjelp med adgangskontroll?

Sikkerhet for mindre bygg og bedrifter

Seksjonsleder for gjenbruksstasjonene i Oslo kommune, Laila Borgen Skaiaa.

Ny og kompleks løsning

Oslo kommune inngikk avtale med Visma Consulting, et IT-selskap som jobber inn mot offentlig sektor med å utvikle løsninger som ikke kan kjøpes i markedet.

Løsningen ble adgangskontrollsystemet GjenbruksID, som er integrert i kommunens digitale innbyggerportal. Her logger man seg inn på vanlig måte, og med få klikk får byens innbyggere et bevis på at de har adgang til å bruke Oslos gjenbruksstasjoner gratis, en personlig QR-kode.

Denne skannes ved inngangen, enten via mobilen eller på utskrift, og bommen åpner seg.

–  Det som er litt nyskapende her, er at denne type digital løsning er koblet mot et dørlåssystem, sier Rune Hovland, konsulent og teamleder i Visma Consulting.

Systemet har løsning både for registrering, søknad og administrasjon.

– Det er en kompleks løsning mellom hardware og software, sier han.

Les også: 5 fordeler med moderne sikkerhetssystemer 

Bevisbasert adgangskontroll

De fysiske installasjonene ute på gjenbruksstasjonene og kortleserteknologien ble levert av Caverion. Kortlesersystemet er fra Lenel OnGuard, som har åpen systemarkitektur som kan integreres mot andre IT-systemer. Veldig enkelt fortalt er GjenbruksID en løsning der to systemer snakker sammen, der det ene genererer en personlig QR-kode basert på data fra folkeregisteret, og det andre styrer bommene.

Teamleder Ole Eken i Caverion forteller at det var spennende å være med å lande en løsning for adgangskontroll som kunne løse kommunens utfordringer. Så langt han kjenner til, har Oslo kommune vært alene om en slik løsning på gjenvinningsstasjon.

– Andre kommuner har nå vært og sett på hvordan GjenbruksID fungerer i praksis, med tanke på å implementere løsningen, forteller han.

Kontakt våre sikkerhetseksperter her

Får adgang via app

GjenbruksID er lagt inn i Oslonøkkelen, en mobil-app som er kommunens digitale nøkkel til ulike tjenester og lokaler, og som forøvrig er i bruk på flere av kommunens tjenester. Byens minigjenbruksstasjoner var et av de første tilbudene som kan låses opp med appen, men kan utvides til også å gjelde tilgang til andre offentlige bygg og tjenester i kommunen, som svømmehaller, idrettsanlegg og kulturhus.

– Det er også fullt mulig å legge inn en løsning for automatisk fakturering for tilbud og tjenester som koster penger. Dermed ville inngangen til de ulike arenaene kunne bli kontaktfri, noe som er særlig gunstig nå under pandemien, påpeker Eken.

Også Rune Hovland i Visma tror løsningen er overførbar til andre områder.

– Dette er en god idé som kan overføres til flere bransjer og områder. Det er bra at Oslo kommune går foran - og lykkes, sier Hovland. 

Færre konflikter i bommen

Siden mars 2019 har oslofolk brukt GjenbruksID på gjenbruksstasjonene. Noen mindre tekniske problemer har blitt løst underveis, men Laila Borgen Skaiaa forteller at det har vært få negative reaksjoner på systemet.  

– Vi forventet ikke å bli applaudert for å innføre et system som krever mer av brukeren. Men vi møter forståelse for at ordningen bidrar til at tjenesten ikke kan misbrukes av de som ikke betaler for den, sier hun.

Innføringen gikk overraskende bra.

– De som ikke er så digitale har fått litt veiledning, men det har gått bedre enn vi fryktet, sier Skaiaa.

– Men det er nå langt færre konflikter. Det var et viktig mål at våre ansatte kunne få et bedre arbeidsmiljø og fokusere mer på kundeservice. I tillegg har vi også fått nyttig statistikk over bruken, sier Skaiaa.